Fotoutstilling fra Svalbard
Ishavsmuseet på Brandal forteller historier om hardt arbeidende fangstmenn og gruvearbeidere som søkte lykken i arktiske farvann. Men hvordan opplevde de egentlig naturen der? Det unike lyset, stillheten, isen, fjellene, fjordene og de mektige naturkreftene? Dette var spørsmål jeg stilte meg på turen til Svalbard, og hadde som mål å formidle med bildene.
Utstillingen ble svært godt mottatt, og tilbakemeldingene var rett og slett overveldende! Ekstra stas var det at så mange også kjøpte bilder, kun to ble med hjem – og de er allerede lovet bort.
Under utstillingen ble det tydelig at mange har et stort hjerte for Svalbard! Og kanskje spesielt i bygda Brandal som har lang historie fra ishavet i de arktiske strøk. Flere som var innom hadde selv bodd på Svalbard, og noen hadde også vært med skuter som fangstmenn dit. Felles for alle var nok fasinasjonen for naturkreftene der oppe – på godt og vondt.
Historien forteller om harde arbeidsforhold både for fangstmenn og gruvearbeidere. I et intervju med Sunnmørsposten (1954) beskriver en tidligere gruvearbeider naturopplevelsene på Svalbard slik:
“Eg minnast at fjella var så bratte og svarte mot isen, og sola sto lågt i mange veker. Det var eit merkeleg lys som gjorde at ein såg skuggane i blåfarge om nettene. Når det var stilt, høyrde ein berre kneppet frå breen som sprakk. Slike dagar gløymde ein nesten kor hardt arbeidet var.
